«Det essensielle skiftet er fra interaktiv utvikling til automatisert utvikling. 'Factory' er en nyttig metafor for det.» — Zach Lloyd, CEO i Warp
Uttalelsen kom i et intervju med Latent.Space rett etter Lloyds keynote på AI Engineer World's Fair. Warp startet i mid-2021 som en Rust-basert terminal, ble en terminal med innebygde kodeagenter da KI slo gjennom, og la kjerneverktøyet ut som åpen kildekode i april i år. Nå dreier selskapet mot en orkestreringsplattform kalt Oz, som skal koble sammen flere modeller og kodeagenter på tvers av lokale miljøer og isolerte sky-sandkasser.
Poenget Lloyd bygger på er hvilken løkke som er verdt å automatisere. Svaret hans er selve hovedløkka i programvareutvikling: triage, spesifikasjon, implementering, review, verifisering, shipping og monitorering. Det interessante fra et produktperspektiv er at fabrikken ikke er et nytt grensesnitt, men en integrasjon inn i arbeidsflyten du allerede har. Oz kan hente issues fra Jira eller Linear, la folk sende dem via Slack, og la utviklere omdirigere en agent fra GitHub. Du velger selv hvor mennesker skal inn i løkka, for eksempel om høyrisiko-endringer skal ha manuell review.
Lloyd er tydelig på at dette skjer gradvis, ikke over natten. Bedrifter starter med lavrisiko-repoer der de er komfortable med å ikke la et menneske se hver linje. Så blir det en ren ingeniøroppgave: kan vi gå fra å auto-merge 20 % av pull requests til 30, 40, 50 eller 60 %? Warp bruker seg selv som testlab, og kjører sitt eget åpen kildekode-prosjekt gjennom sin egen fabrikk-plattform. Verktøyet har nesten en million utviklere.
For deg som bygger betyr «software factory» at ferdigheten forskyver seg fra å skrive kode til meta-engineering: å designe løkka som skriver koden, finne ut hvorfor en agent løser én oppgave godt og en annen dårlig, og hvilken kontekst den trenger. Lloyd sammenligner sluttilstanden med CI/CD, en standard del av hvordan seriøs programvare bygges.