VS Code 1.129 flytter KI-agentene ut av utvidelsesverten

Til nå har agentlogikken i VS Code kjørt i utvidelsesverten, sammen med alt annet du har installert. Sesjonen levde og døde med vinduet, og en travel utvidelse kunne blokkere agenten din. I 1.129, utgitt 15. juli, kjører agentene i stedet i en dedikert prosess Microsoft kaller Agent Host, som snakker med editoren over Agent Host Protocol (AHP). Verten eier sesjonen. Vinduet er redusert til en fremviser.

Konsekvensen er konkret: samme sesjon kan styres fra flere VS Code-vinduer samtidig og holdes i synk, en aktiv tur fortsetter uten at noen klient er koblet til, og du kan lukke vinduet og hente sesjonen opp igjen fra et annet. Copilot, Claude og Codex kjører alle på verten gjennom hver sin adapter som oversetter til AHPs felles sesjonsmodell. Du slår det på med chat.agentHost.enabled, en innstilling som styres på organisasjonsnivå, og velger deretter motor i nedtrekksmenyen.

«Det definerende prinsippet for Agent Host er at agenten kan kjøre uten en klient. En klient er en fremviser og kontroller som kan komme og gå.» — VS Codes arkitekturdokumentasjon for Agent Host

AHP er et åpent, agent-agnostisk protokolloppsett bygget på JSON-RPC, med immutabel tilstand og rene reduksjonsfunksjoner for synkroniserte sesjonsdata. Verten er sannhetskilden, og hver klient abonnerer på URI-adresserte kanaler for sesjoner, chatter, terminaler og endringssett. Faller forbindelsen, kobler klienten til igjen og henter handlingene den gikk glipp av. Lokalt går kommunikasjonen over en message port, mens en fjernvert eksponerer AHP over WebSocket.

Det er den siste biten som er interessant hvis du bygger noe selv. Med code agent host starter du en frittstående vert som binder seg til localhost og beskytter seg med et tilkoblingstoken, og --tunnel eksponerer den gjennom en dev tunnel. Verten kjører ved siden av kodebasen, så filredigering og kommandoer skjer på den maskinen, mens grensesnittet blir hos deg. Det er samme deling som VS Code Remote Development, men nå for agentkjøring.

Agenter på verten har også fått verktøy for å styre hverandre. En agent kan liste sesjonene dine med status og endringer, lese en annen sesjons samtale, opprette en ny sesjon for å skille ut en deloppgave, og sende melding til det den har opprettet. Microsoft har lagt inn tre sperrer: en agent kan ikke melde til sin egen chat, en serie sendinger er begrenset slik at én forespørsel ikke vifter ut i ubegrenset mange sesjoner, og du må alltid bekrefte en melding til en annen sesjon.

«En agentsesjon sitter fast der den startet. Samtalen, turene og de ventende verktøygodkjenningene er bundet til én app.» — Agent Host Protocol-spesifikasjonen

Resten av utgivelsen henger på det samme skiftet. Du kan prefikse en chat-melding med ! for å kjøre den som terminalkommando, BYOK-modeller virker nå med Copilot-motoren i Agents-vinduet, og valget mellom mappe- og worktree-isolasjon er blitt én avkrysningsboks. Copilot-pålogging mot GitHub Enterprise fungerer endelig, men bare gjennom Agent Host, og flere av de nye funksjonene finnes kun der.

Hva bør du gjøre?

1. Slå på chat.agentHost.enabled hvis du kjører lange agentoppgaver som i dag dør når du lukker vinduet. Det er den eneste veien til de nye sesjonsfunksjonene.
2. Test code agent host --tunnel mot en utviklingsmaskin hvis du allerede kjører agenter på en server. Du får token-beskyttet fjerntilgang uten å måtte holde et VS Code-vindu åpent på den maskinen.
3. Migrer prompt-filene dine til skills før du bytter motor. *.prompt.md støttes bare av den lokale motoren, og de andre uttrykker slash-kommandoer som skills.