«Jeg klarte bare å finne én mindre bug, og agenten fant faktisk to bugs i den originale koden som jeg ikke var klar over.» Slik oppsummerer Terence Tao, matematikkprofessor ved UCLA og Fields-medaljevinner, resultatet av å la en KI-kodeagent portere de gamle appletene sine. Han beskrev jobben på bloggen sin 11. juli 2026.
Appletene skrev han i Java 1.0 i 1999, som visualiseringer til kursene sine i kompleks analyse og lineær algebra: honeycombs, Besicovitch-mengder, den slags. De var tidkrevende å programmere for hånd, og da nettleserne sluttet å støtte den Java-versjonen, døde de. Agenten landet på JavaScript som målspråk og fikk alle sammen opp å gå igjen i løpet av noen timer, med noen grafiske oppgraderinger på kjøpet. Besicovitch-appleten er nå fargelagt, der originalen var monokrom.
Regnestykket for kodekvalitet er mer interessant enn portingen i seg selv. Én ny bug inn (feil håndtering av drag utenfor rammen i én applet), to gamle bugs ut, som agenten oppdaget i Taos egen 27 år gamle kode. Han kaller det et nullsumspill for kvaliteten.
Da portingen var unnagjort, gikk han videre til å bygge nytt. I 1999 hadde han en idé om et visualiseringsverktøy for spesiell relativitet, «Inkscape, men i Minkowski-rom», og han hadde til og med begynt å skrive Java-koden.
«Kodekompleksiteten ble for mye for meg, og jeg forlot prosjektet.» — Terence Tao, om appen han ga opp i 1999
Etter et par timers vibe-koding med en agent har han nå appleten han så for seg for 27 år siden. Han la også ut en visualisering av Gilbreath-formodningen som følger et papir han publiserte samme dag, og han skriver at han vurderer å legge slike interaktive tillegg til fremtidige artikler.
Tao er eksplisitt på hvorfor han aksepterer risikoen for KI-genererte bugs her, og avgrensningen er det viktigste å ta med seg: appletene er sekundære visuelle hjelpemidler, ikke kritiske deler av et matematisk argument. Nedsiderisikoen er lav fordi en feil i en visualisering ikke velter et bevis. Det er en betingelse, ikke en blankofullmakt.
Noen forbehold hører med. Tao navngir verken agent eller modell, transkriptene han lenker til er redigert ned, og «noen timer» er hans eget anslag uten uavhengig verifisering. Han er også en usedvanlig kompetent reviewer av koden han får tilbake.
For deg som bygger er sjangeren verdt å merke seg: død kode du skrev selv, med en spec du fortsatt husker og lav konsekvens ved feil, er omtrent den beste testcasen en kodeagent kan få. Du vet hva appen skulle gjøre, så du kan faktisk se om resultatet er riktig.