«Vi sikter mot å få det ned til fire minutter» — Philipp Ernst, visepresident for kvanteapplikasjoner i PsiQuantum
Det Ernst snakker om, i en gjennomgang MIT Technology Review publiserte 14. juli, er å forutsi hvordan enzymer i kroppen bryter ned et legemiddel. Med dagens metoder kan ett slikt anslag ta over ti år.
Maskinen som skal klare det, finnes ikke ennå. PsiQuantum ble grunnlagt i 2016 av fire fysikere fra britiske universiteter, og planen er rundt 100 skap i rustfritt stål, hvert kjølt med flytende helium til noen få grader over det absolutte nullpunkt. Inne i skapene skal tusenvis av lyspartikler flyge gjennom en labyrint av optiske brytere. Hver eneste foton må gjøres rede for, fordi det er målingen av hvor den havner som gir svaret.
To ting skiller selskapet fra et felt fullt av like storslåtte løfter. Det sikter direkte mot en stor og nyttig maskin, ikke en større prototype, og det bygger brikkene hos en etablert halvlederprodusent i eksisterende fabrikker i stedet for å finne opp en ny produksjonslinje. I fjor hentet PsiQuantum 1 milliard dollar, tok første spadetak i Chicago og satte i gang et anlegg i Australia som skal være maskinvareklart i 2027. Sammen med Microsoft er det ett av bare to selskaper som har nådd tredje trinn i et krevende amerikansk evalueringsprogram for kvanteselskaper.
Forbeholdet er verdt å ta med. Fremskritt i kvanteberegning er stegvise, lukkede og vanskelige å etterprøve utenfra, og dagens beste prototyper er fortsatt for små og for feilutsatte til å gjøre noe nyttig. Tallene over er selskapets egne mål, ikke målte resultater.
For deg som bygger med KI i dag, finnes det ingenting her å kjøre. Verdien ligger i tidfestingen: PsiQuantum har bundet seg til et anlegg og en dato, og fra neste år blir det mulig å se om løftene om kvanteakselerert kjemi og maskinlæring lander et sted i nærheten av markedsføringen.