Mole kaster påstander der sitatet ikke står ordrett i kilden

0 prosent budsjettoverskridelse over testkorpuset er tallet prosjektet oppgir i sitt eget scorecard, og mekanismen bak er enklere enn tallet antyder: hvert modellkall reserveres mot en hovedbok før det sendes og gjøres opp etterpå, med ikke-negative betingelser lagt inn i selve databaseskjemaet. Mole er en dyp research-agent skrevet i Go og lagt ut som open source av utvikleren bak GitHub-kontoen lajosdeme. Versjon 0.1.0 kom 13. august, og Show HN-tråden dagen etter.

Arbeidsflyten er kjent nok. Mole dekomponerer spørsmålet, søker, leser kilder, henter ut påstander, sjekker hver påstand mot teksten den kom fra, leter etter motsigelser mellom dem og skriver et svar med kildehenvisninger. Leddet som skiller den fra en chat med nettsøk, ligger i uttrekket:

«En påstand der sitatet ikke står ordrett i siden det ble hentet fra, forkastes ved uttrekk, før det kan nå fram til et svar» — Moles dokumentasjon

Personverngrensen er den delen som er mest konkret for deg som holder data lokalt. Du registrerer en CSV-fil eller en hel mappe med kommandoen mole connect add, og modellen får aldri se en rad. Den velger en hypotesemal og kolonnenavn, Mole rendrer og kjører SQL-en, og bare aggregater slipper tilbake. Aggregatene må dekke minst fem rader. Kommandoen mole crossings viser nøyaktig hva som forlot maskinen. CSV, TSV, JSON og JSONL støttes, Parquet gjør det ikke.

Mole snakker MCP, og der blir oppsettet interessant for et kodeagent-oppsett. Med mole serve lytter den på en unix-socket i modus 0600 i en privat katalog og avviser tilkoblinger fra andre brukere, mens en shim kalt mole-mcp videresender til daemonen som holder nøklene. Ingen legitimasjon havner i .mcp.json. Nøklene ligger i ~/.config/mole/config.json med samme modus, bevisst utenfor miljøvariabler som lekker inn i prosesslister. Flagget --toolkit snur arbeidsdelingen: agentens egen modell gjør resonneringen, mens Mole bidrar med den deterministiske halvparten gjennom fjorten verktøy for søk, henting, sitatsjekk, påstandsgraf, lokale data og datasett. Sitter du i Claude Code eller Qwen Code på abonnement, er modelltokenene dine allerede betalt for.

Prosjektet oppgir flere tall som er verdt å lese som selvrapporterte, ikke som uavhengig målte: 100 prosent siteringsnøyaktighet, 80 prosent grounding rate for påstander som leses om igjen mot kilden, og 70 prosent presisjon på motsigelser med bekreftelsessteget mot 51 prosent uten. En modell servert fra localhost prises til null og telles likevel i tokens, så --tokens er taket som gir mening på en selvhostet kjøring.

Mottakelsen på Hacker News var delt. Mest oppmerksomhet fikk navnet, som kolliderer både med et macOS-vedlikeholdsverktøy i homebrew/core og med et SSH-tunnelverktøy som har hatt navnet mole på AUR siden 2020. Prosjektet erkjenner begge kollisjonene i installasjonsinstruksene og ber deg bruke fullt kvalifiserte pakkenavn. En kommentar gikk på omfanget:

«Det er veldig mye kode for en ganske grunnleggende funksjon» — recroad, i Show HN-tråden 14. august

Hva bør du gjøre?

1. Bruk fullt kvalifisert pakkenavn ved installasjon: brew install lajosdeme/mole/mole, eller yay -S mole-research-bin på Arch. Kortformen mole treffer et helt annet prosjekt på begge steder.
2. Pek llm.provider mot et openai-kompatibelt endepunkt hvis du kjører Ollama, llama.cpp eller vLLM lokalt, og bruk --tokens som tak. Lokale modeller prises til null, så et dollarbudsjett måler ingenting der.
3. Kjør mole serve --toolkit hvis du allerede betaler for Claude Code, og la abonnementet ta modellkostnaden mens Mole gjør sitatsjekken og datasett-sammenslåingen.