Model Context Protocol dropper sesjoner i revisjonen som lander 28. juli

«Mye av det som utgjorde MCP, er borte.» Slik oppsummerte David Soria Parra, teknisk ansatt i Anthropic, revisjonen 2026-07-28 i en direktesending tirsdag, gjengitt av The Register. Det er de mest omfattende endringene i spesifikasjonen siden autorisasjon kom inn, ifølge Parra selv. Gjeldende protokollversjon er fortsatt 2025-11-25, og en release candidate for den nye har ligget ute siden slutten av mai.

Hovedgrepet er at sesjoner på protokollnivå forsvinner. Hver forespørsel håndteres for seg, og protokollversjon, klientidentitet og capabilities følger med i _meta-parameteren på hvert kall i stedet for å leve i en tilstand på serveren. Rutinginformasjonen speiles i HTTP-headere, slik at lastbalanserere og proxyer kan sende forespørselen videre uten å pakke opp JSON-RPC-kroppen. MCP oppfører seg dermed som Claudes Messages API: statsløst, slik resten av web-stacken er.

Bakgrunnen er at MCP ble tegnet i 2024 for utviklere som kjørte alt på egen laptop. Da serverne flyttet til skyen og skulle betjene flere klienter samtidig, ble sesjonshåndteringen en skaleringsbrems, og spesifikasjonen definerte aldri skikkelig hvordan sesjonsdetaljene skulle bevares. Anthropic ga protokollen videre til AAIF, et Linux Foundation-fond stiftet sammen med Block og OpenAI, i 2025. På det tidspunktet ble SDK-en lastet ned over 97 millioner ganger i måneden, og minst 10 000 MCP-servere var satt opp.

«Har du bygget din egen implementasjon, blir det mye arbeid å få dette riktig.» — David Soria Parra, teknisk ansatt i Anthropic

Tre funksjoner er avviklet. Sampling lot en server be klientens modell om en fullføring, men semantikken var forvirrende og lite brukt. Roots lot klienten fortelle serveren hvilke filsystemplasseringer som var relevante, og ble kalt en nisjeting. Logging fikk kritikk for å være altfor pratsom, og utviklere henvises nå til stderr, stdio eller OpenTelemetry. Tasks, som styrer langtkjørende operasjoner, flyttes ut av kjerneprotokollen og inn i en utvidelse, sammen med MCP Apps, som lar en server vise et interaktivt JavaScript-grensesnitt i stedet for bare tekst. Avviklede funksjoner blir liggende i spesifikasjonen i minst tolv måneder, ifølge MCPs egen livssykluspolicy, som også åpner for nitti dager ved hurtigfjerning.

«Den stateful naturen til MCP var i praksis et biprodukt av opphavet, en måte å gi lokale kodeverktøy tilgang til ting på.» — Craig McLuckie, sjef i Stacklok og medskaper av Kubernetes

McLuckie mener flyttingen var nødvendig fordi MCP nå brukes av bedrifter til å mellomstyre tilgangen til produksjonssystemer, og at statsløshet gir sikkerhetsteamene ett kontrollpunkt å håndheve agent-policy fra. Stacklok, som selger en MCP-plattform, advarer samtidig i sin readiness-guide om at tolvmånedersgarantien ikke er en garanti for interoperabilitet: en server på 2026-07-28 kan slutte å snakke med eldre klienter med mindre én av sidene implementerer bevisst fallback eller oversettelse.

Hva bør du gjøre?

1. Oppgrader MCP-SDK-ene i god tid før 28. juli, og test klient og server mot hverandre før du ruller ut.
2. Har du egen transport eller egen server uten SDK, flytt protokollversjon, klientidentitet og capabilities inn i _meta og regn med reell ombygging.
3. Søk gjennom koden etter sampling og roots, og planlegg erstatning nå heller enn når fjerningsvinduet lukker seg.