Microsoft annonserte 30. april at Agent Framework har nådd 1.0-status i begge språk-SDK-er. Det er den produksjons-klare utgivelsen med stabile API-er og long-term support-forpliktelse. Det nye 1.0 erstatter to tidligere Microsoft-prosjekter: enterprise-fundamentet fra Semantic Kernel og orkestrerings-mønstrene fra AutoGen. Begge er nå smeltet sammen i ett rammeverk.
Kjernefunksjonene i 1.0 er multi-agent-orkestrering, multi-provider modellstøtte (Azure OpenAI, OpenAI, Foundry, lokale modeller via OpenAI-kompatible endepunkter), og cross-runtime interoperabilitet via A2A og MCP. A2A v1.0-støtten gjør at .NET-agenter kan eksponeres for og konsumere agenter skrevet i andre språk eller fra andre leverandører. MCP-støtten betyr at du kan bruke det voksende økosystemet av MCP-verktøyservere uten egen integrasjon.
«Whether you're building a single assistant or orchestrating a fleet of specialized agents, Agent Framework 1.0 gives you enterprise-grade multi-agent orchestration.» — Microsoft, lansering 30. april
For deg som har eksperimentert med AutoGen eller Semantic Kernel, er migrasjons-spørsmålet viktigst. Microsoft har dokumentert overgangen, men du må regne med at gamle Semantic Kernel-pluginer må omkonfigureres som skills i den nye modellen. CodeAct-pakken (alpha) lar agenten kollapse multi-step planer til én eksekverbar kodeblokk og kutter latens med rundt 50 prosent og token-bruk over 60 prosent i Microsofts egne benchmark-tall. Det er den samme retningen som Cloudflare og Vercel har valgt for sine agent-runtimes.
Det store spørsmålet er hvor mye Azure-binding som følger med. Rammeverket fungerer mot OpenAI direkte og mot lokale modeller, men de innebygde funksjonene for minne, observability og deployment er tett koblet til Azure AI Foundry. Du kan kjøre alt selv, men du betaler i kompleksitet hvis du gjør det.
Hva bør du gjøre?
- Hvis du allerede bygger på Semantic Kernel eller AutoGen, les migrasjons-guiden før du oppgraderer. 1.0 er ikke en drop-in fra 0.x.
- Test A2A-protokollen mellom Microsofts rammeverk og andre agent-implementasjoner du har. Det er den enkleste måten å verifisere at cross-runtime-løftet faktisk holder for ditt oppsett.
- Vurder CodeAct-pakken i alpha hvis dine agenter kjører mange små verktøy-kall etter hverandre. 50 prosent latens-kutt er ikke uvanlig for orkestrerings-tunge agenter.