memU deler hukommelsen mellom Claude Code, Codex og Cursor

Du bruker en halvtime på å forklare Claude Code hvordan deployen i prosjektet ditt henger sammen. Dagen etter åpner du Cursor, og forklaringen finnes ikke. Verktøyene har hver sin instruksjonsfil og hver sin sesjonslogg, og ingen av dem leser den andres. memU fra NevaMind-AI, som har passert 14 000 stjerner på GitHub og oppgir Apache-2.0 som lisens, går rett på det gapet: én minnebase som sju navngitte agentverter og en generisk adapter skriver til og leser fra.

Mekanikken er enkel nok til å granske. Hver vert får sin egen binærfil som binder to sømmer. En planlagt bakgrunnsjobb leser nye sesjonslogger fra vertens egen mappe, som ~/.codex/sessions for Codex og ~/.claude/projects for Claude Code, og deler dem i selvstendige jobber. Agenten leser jobben, sammenligner med ferdighetene som allerede finnes, og velger å gjøre ingenting, patche en eksisterende ferdighet eller skrive en ny. Deretter patches vertens instruksjonsfil, altså CLAUDE.md, AGENTS.md eller SOUL.md, med en stående instruks om å kjøre retrieve før agenten svarer.

«Vurderingen og syntesen skjer inne i agenten. MemoryService gjør ingen kall mot språkmodeller eller chat: den lagrer, embedder og henter fram den markdown-en agenten selv har skrevet.» — memUs dokumentasjon

Det valget skiller memU fra minnetjenester som selv kaller en modell for å oppsummere øktene dine. Prosjektet oppgir at kjernen i minnelogikken er 500 linjer kode.

Selvhosting er dokumentert og fungerer uten skytjenesten. Du peker MEMU_DB mot en SQLite-fil eller en Postgres-DSN med pgvector, velger embedding-leverandør blant OpenAI, Jina, Voyage, Doubao og OpenRouter, og kjører doctor for å bekrefte at hele løkka går rundt. Postgres er anbefalt når flere prosesser skriver samtidig. SQLite tåler bare én skriver.

Støttematrisen er ærligere enn de fleste. Prosjektet lister per operativsystem hva som faktisk er testet: Claude Code og Cursor har både lagring og gjenhenting, Codex i VS Code-utvidelsen har bare gjenhenting på Linux, og Claude i chat- og Cowork-modus støttes ikke i det hele tatt. For agenter uten egen binærfil finnes kommandoen memu-agent detect, som sniffer JSONL-dialekter og rapporterer hvilke av de to sømmene som virker på maskinen din.

Innvendingene i Hacker News-trådene om prosjektet handler om avgrensning. Flere spør hva memU gjør som Mem0 ikke gjør, og en kommentator påpekte at README-en ikke nevner MCP i det hele tatt. Det siste stemmer fortsatt: installasjonen skjer ved at du ber agenten din lese en SKILL.md-fil og følge den, ikke ved å registrere en MCP-server.

Hva bør du gjøre?

1. Velg selvhostet fra start hvis minnet ditt kommer til å inneholde prosjektkontekst. Skyvarianten krever en API-nøkkel fra memu.so, den lokale trenger bare en embedding-nøkkel.
2. Slå opp din egen kombinasjon av vert og operativsystem i støttematrisen før du installerer. Flere ruter er merket med forbehold, blant annet Hermes på Windows, der eldre versjoner henter fra feil filer.
3. Les de 500 linjene med minnelogikk før du lar noe skrive til instruksjonsfilen din automatisk. Installasjonen patcher CLAUDE.md eller tilsvarende.