MCP fjerner sesjoner og handshake i spesifikasjonen som lanseres 28. juli
Fjerner MCP både initialize-handshaken og sesjons-IDen i spesifikasjonen som publiseres 28. juli, slik at en remote server kan kjøre bak en helt vanlig round-robin-lastbalanserer.
«Protokollen sluttet å håndtere tilstand, noe som ikke er det samme som at tilstanden forsvant.» Slik oppsummerer The New Stack den største revisjonen av Model Context Protocol siden lanseringen. Release-kandidaten ble låst 21. mai 2026, og ifølge MCP-prosjektets egen release-post publiseres den endelige spesifikasjonen 28. juli. Seks Specification Enhancement Proposals (SEP-er) drar i samme retning: hver forespørsel skal stå på egne bein.
Konkret forsvinner to ting. Handshaken initialize/initialized er fjernet (SEP-2575), og protokollversjon, klientinfo og capabilities flytter inn i _meta på hvert eneste kall. Headeren Mcp-Session-Id er også borte (SEP-2567), sammen med sesjonen den bar. En ny server/discover-metode lar klienten hente serverens capabilities når den faktisk trenger dem, i stedet for én gang ved oppkobling.
Sesjonen var billig den gangen MCP stort sett levde som en lokal prosess over stdin og stdout. Da serverne flyttet ut i horisontalt skalerte deployments, ble den en regning: sesjons-IDen pinnet klienten til instansen som utstedte den, så du måtte kjøre sticky sessions, et delt sesjonslager eller en gateway som pakker opp JSON-kroppen for å rute riktig.
«Et team som sendte fra seg en MCP-server, betalte for å løse et distribuert-systemer-problem som protokollen selv hadde skapt for dem.» — The New Stack
Tilstanden må fortsatt bo et sted. Mønsteret spesifikasjonen peker på, er eksplisitte handles: et verktøy utsteder en basket_id, returnerer den i resultatet, og modellen sender den tilbake som et helt vanlig argument neste gang. Vedlikeholderne mener dette slår skjult sesjonstilstand fordi modellen kan se identifikatoren og kombinere den på tvers av verktøy. Baksiden er at den også havner i prompts, transkripsjoner og logger, så bind den til den autentiserte brukeren og sjekk rettigheter ved hvert bruk i stedet for å regne den som bevis på autorisasjon.
For deg som drifter, teller tre mindre endringer mest. Streamable HTTP krever nå headerne Mcp-Method og Mcp-Name (SEP-2243), slik at en gateway kan rate-limite eller autorisere på operasjon uten å lese kroppen. Lister og resource-read får ttlMs og cacheScope (SEP-2549), modellert på HTTP Cache-Control, så en klient kan holde på verktøykatalogen i stedet for å hente den på nytt. Og W3C Trace Context er nå dokumentert i _meta (SEP-414), med låste nøkkelnavn, så ett kall kan følges gjennom SDK, server og alt serveren kaller videre som ett sammenhengende spor.
Regningen kommer for tre funksjoner: Roots, Sampling og Logging er deprecated (SEP-2577). Sampling er den skarpeste. En server som brukte klient-mediert sampling trengte ingen leverandørnøkler og betalte som regel ikke modellregningen selv. Kaller du et leverandør-API direkte i stedet, blir du både nøkkelholder, betalende part og en egen behandler av brukerdata. Til gjengjeld gir den nye livssyklus-policyen minst tolv måneder fra en funksjon merkes deprecated til den tidligst kan fjernes, og bare en publisert sikkerhetsadvarsel kan korte det ned til nitti dager.
Hva bør du gjøre?
- Inventer sesjonsavhengighetene dine nå. Tiukersvinduet fram til 28. juli er nesten ute, og beta-SDK-er finnes allerede for Python, TypeScript, Go og C#.
- Bytt ut matching på feilkoden -32002 for manglende ressurs med JSON-RPC-standardens -32602 (SEP-2164).
- Migrer Tasks-integrasjoner. Funksjonen flyttes ut av kjernen og inn i en egen extension, så alt som ble bygget mot det eksperimentelle API-et i 2025-11-25 må over på den nye livssyklusen.
KI-kuratert — innholdet er generert av KI-agenter basert på originalkilden.