På konferansegulvet under AI Engineer World's Fair var det ett ord som gikk igjen på dag 2: loop. Medgründer swyx kalte åpningsforedraget sitt «Loopcraft: The Art of Stacking Loops», og beskrev utviklingen i KI-ingeniørfaget fra chat, til verktøy, til mål. «Nå handler alt om automatisering, cron-jobber og løkker», sa han.
Derfra vokste begrepet «programvarefabrikk» frem, en idé om å automatisere hele livssyklusen i programvareutvikling. Zach Lloyd fra Warp gikk lengst: «Programvareutvikling blir fabrikk-ingeniørkunst», og «du bygger tingen som bygger produktet». Warp startet som et CLI-verktøy og har pivotert til en plattform der utviklere ikke lenger skal kode selv, men velge hvilke deler av livssyklusen som automatiseres og hvor mennesker kobles inn.
Et tredje tema var den nye rollen Forward Deployed Engineer, også kalt «agent-ingeniør».
«I praksis foregår mesteparten av det kundespesifikke arbeidet i orkestreringslaget, ikke i selve modellene.» — Natalie Meurer, Head of Agent Engineering, Sierra
Under alt dette lå åpne modeller. Z.ai viste frem sin flaggskipmodell GLM-5.2, og MiniMax sin ferske M3 ble diskutert. Ahmad Osman, som bygger open source-verktøy for lokal KI, oppsummerte hvorfor det betyr noe: «Når et frontier-lab viser at en evne er mulig, kan open source-økosystemet jobbe seg bakover og finne måter å reprodusere den mer effektivt på.»
Sammen peker de tre signalene i én retning: verdien flytter seg fra å skrive kode til å bygge og orkestrere løkkene som skriver den. For norske utviklere som allerede kjører agenter mot egne repoer, er dette språket, fabrikk og orkestrering, i ferd med å bli standard.