«Jeg prompter ikke Claude lenger. Jeg har løkker som prompter Claude og finner ut hva som skal gjøres. Jobben min er å skrive løkker.» — Boris Cherny, skaperen av Claude Code
Uttalelsen falt på Anthropics utviklerkonferanse, og den er en av tre i rask rekkefølge som gjorde loop engineering til månedens trendord. Peter Steinberger, mannen bak OpenClaw, forkynte løkkedesign i et innlegg. Addy Osmani, tidligere i Google, definerte begrepet slik: loop engineering er å erstatte deg selv som den som prompter agenten, og heller designe systemet som gjør det. Gergely Orosz i The Pragmatic Engineer gikk begrepet etter i sømmene og spurte leserne sine hva de faktisk gjør.
Bakgrunn
Ideen er ikke ny. For nøyaktig ett år siden publiserte Geoffrey Huntley «Ralph Wiggum as a software engineer», oppkalt etter Simpsons-figuren som alltid er ivrig etter å hjelpe. I sin reneste form er Ralph en Bash-løkke: while :; do cat PROMPT.md | claude-code ; done. Agenten får en plan med suksesskriterier, tar ett punkt per runde, og starter på nytt med friskt kontekstvindu til målet er nådd.
«Det er skjønnheten i Ralph. Teknikken er deterministisk dårlig i en ikke-deterministisk verden.» — Geoffrey Huntley
Ralph var i praksis en omgåelse av kontekstvinduet. Midt i 2025 lå taket rundt 200 000 tokens, for lite til ambisiøse oppgaver, så løsningen var å dele opp kjøringen og lagre fremdriften komprimert på filsystemet. Huntley var tydelig på at det fortsatt krever en senior utvikler som styrer.
Så bygget verktøyene det inn. Codex fikk /goal i april, Hermes tre dager senere, og Claude Code den 12. mai. Alle gjør det samme: du oppgir en sluttilstand, en liten modell sjekker etter hver runde om den holder, og agenten fortsetter til den gjør det. Claude Code hadde allerede /loop fra mars for å repetere en oppgave med et gitt intervall. Løkken du måtte skrive selv i fjor, er nå én kommando.
Det er her regningen kommer. Av rundt 210 svar Orosz fikk, handler de vanligste bruksområdene om triggere (en agent starter når en feil logges eller en sak opprettes) og cron-jobber (agenten kjører på et fast intervall). Nyttig, men gjenkjennelig. Flere utviklere har prøvd og gitt opp: agentene driver av kurs, mennesket i løkken gir bedre resultater, og på selskaper som betaler API-pris blir «tokenmaxxing» dyrt fort.
Utviklingsdirektør Oded Messer sier det slik: noen ganger føles det som om KI-entusiaster har glemt at automatisering fantes før språkmodellene. Max Kanat-Alexander, distinguished engineer, mener løkken kanskje bare var en midlertidig omgåelse mens verktøyene tok igjen, og at /goal beviser det. For deg som bygger, betyr det at tiden er bedre brukt på kontekstvinduet og på stoppbetingelsene enn på å lære et nytt buzzord: en løkke uten en presis definisjon av «ferdig» er bare en dyr måte å brenne tokens på.