Sivilombudets årsmelding for 2025 viser en markant økning: 6 190 klager i fjor, opp fra rundt 4 000 i årene før 2024. I de seks årene frem til 2023 lå antallet stabilt, men de to siste årene har økningen vært over 40 prosent. Ombudet peker selv på at KI-tjenester brukes til å utforme klager.
«Vi erfarer at det kan føre til svært lange henvendelser som viser til lovverk eller avgjørelser som ikke eksisterer. Dette skaper merarbeid» — Sivilombudets årsmelding 2025
Økningen er ikke unik for Norge. Sivilombudene i Danmark og Sverige rapporterer tilsvarende trender. Rundt 40 prosent av veksten skyldes klager som avvises fordi sakene ikke er ferdigbehandlet i forvaltningen. Lavere terskel for å klage, delvis drevet av KI-verktøy, ser ut til å være en sentral faktor.
Sivilombud Hanne Harlem peker på et økende gap mellom innbyggernes lovbestemte rettigheter og forvaltningens kapasitet til å sikre at de gjennomføres. Konsekvensene av økt digitalisering for rettssikkerheten er en av tre utfordringer ombudet trekker frem.
For utviklere som bygger KI-assistenter er dette hallusinering i praksis: genererte juridiske argumenter med lovhenvisninger som ikke eksisterer skaper reelle konsekvenser for offentlige institusjoner.