Elleve selskaper står bak utkastet: Cisco, Databricks, GitHub, GoDaddy, Google, Hugging Face, Microsoft, Nvidia, Salesforce, ServiceNow og Snowflake. Spesifikasjonen ble publisert 17. juni 2026 på Google Developers Blog, ligger på versjon 0.9 (utkast) og er lisensiert under Apache 2.0. Kildekoden ligger på github.com/ards-project/ard-spec.
Mekanikken er to primitiver. Organisasjonen din publiserer en «ai-catalog.json» på en kjent sti på sitt eget domene, med en maskinlesbar beskrivelse av hva du tilbyr. Registre fungerer som søkemotorer: de crawler og indekserer katalogene, og svarer på spørringer i naturlig språk med rangerte treff. En agent kan dermed spørre «hva finnes for denne oppgaven?» i stedet for å være låst til verktøyene utvikleren forhåndskonfigurerte.
Katalogformatet dekker MCP-servere, A2A agent cards, Skills, APIer og andre kallbare tjenester. Datamodellen er arvet fra AI Catalog Working Group under Linux Foundation, så dette er ikke et Google-eid format.
«ARD lar verktøy og tjenester deles og kobles sammen sikkert, uavhengig av underliggende rammeverk, protokoll eller leverandør.» — Google Developers Blog
For deg som bygger agenter er dette relevant fordi det angriper den delen som i dag er manuell: å vite at et verktøy finnes. MCP løste hvordan en agent kaller et verktøy, men ikke hvordan den finner et den ikke har hørt om. At katalogen er forankret i ditt eget domene betyr også at du beholder kontroll over hvilke kapabiliteter som eksponeres.
Forbeholdet er versjonsnummeret. 0.9 er et utkast, normative endringer krever fortsatt diskusjon i GitHub-issues, og en spesifikasjon uten registre som faktisk indekserer er lite verdt.
Hva bør du gjøre?
- Les utkastet på agenticresourcediscovery.org/spec før du bygger egen verktøyoppdagelse. Schema-definisjonene ligger som JSON Schema og OpenAPI i repoet.
- Publiserer du allerede en MCP-server, skisser hvordan den ville sett ut som en oppføring i «ai-catalog.json». Det er billig nå og gir deg et forsprang hvis registrene får fotfeste.