Fractal kjører kodeagenter i tre med én git-worktree per node, uten godkjenningsdialog

Plasma AI la ut Fractal 1.0.0 på PyPI 21. juli, et Python-verktøy der hver node er en autonom agent-loop som kjører i sin egen git-worktree inne i en tmux-sesjon. Noden itererer mot et mål og spawner barnenoder for deloppgaver som lar seg skille ut, slik at treet vokser etter problemet i stedet for etter en plan du la på forhånd.

Fem agent-backender er støttet: Claude Code, Codex, Grok Build, OpenCode og Oh My Pi. Du velger backend per node med --agent, og barna arver valget. Claude og Codex kan i tillegg rutes gjennom OpenRouter, som henter nøkkelen fra OPENROUTER_API_KEY i skallet du starter fra. All tilstand (kjøringer, iterasjoner, steg, kostnader og signaler) havner i én lokal SQLite-database per tre, som du kan følge live i et terminalgrensesnitt.

README-en har en egen advarsel i fet skrift om hva den isolasjonen ikke dekker.

«Noder kjører agenten sin uten godkjenningsdialog som standard. Per-node-worktreet isolerer greinen den committer til, ikke filsystemet, nettverket eller noe annet utenfor det» — Plasma AI, README for Fractal

Uovervåkede looper kan ikke stoppe for å spørre, og derfor skrur hver medfølgende agent-konfigurasjon av godkjenningsporten: bypassPermissions for Claude Code, danger-full-access for Codex, --always-approve for Grok, --auto for OpenCode og --yolo for Oh My Pi. En node kan dermed kjøre hvilken som helst kommando agenten bestemmer seg for, med dine nøkler og maskinens rekkevidde. Plasma AI anbefaler selv en sandkasse eller en engangsmaskin for alt du ikke ville latt kjøre uten tilsyn.

Motvekten er budsjettene. Du setter tak per kjøring på iterasjoner, tredybde, antall barn, antall etterkommere, veggklokketid og dollar, pluss en reserve til opprydding som står på 10 prosent av kostnadstaket som standard. Kjøringer er isolerte, så hver oppstart armerer taket på nytt, og en kjøring som ble stoppet av budsjettet nekter å fortsette uten at du oppgir --max-cost på nytt.

Dokumentasjonen beskriver ambisjonen tydeligere enn README-en: «Utviklere bruker det til å delegere betydelig kodearbeid til agenter, og agentene styrer selv sine egne barn gjennom det samme CLI-et», står det på docs.plasma.ai. Det peker samme vei som resten av uken. Claude Code 2.1.219 åpnet for nestede subagenter tre dager senere. Forskjellen ligger i hvor tilstanden bor: Fractal legger den i git og SQLite på din egen maskin, ikke i leverandørens orkestrator, så du kan inspisere i ettertid hva hver node faktisk gjorde.

Verktøyet er ferskt nok til at du bør behandle det deretter. PyPI har én utgivelse, Show HN-tråden hadde to poeng og null kommentarer da dette ble skrevet, og ingen uavhengig gjennomgang finnes ennå. Lisensen er Apache 2.0, og det kreves Python 3.12 eller nyere.

Hva bør du gjøre?

1. Kjør første node på en engangsmaskin eller i en container, ikke der produksjonsnøklene dine ligger.
2. Sett --max-cost og --max-iters lavt på første forsøk, siden kostnadstaket armeres på nytt ved hver oppstart.
3. Bruk --scope til å begrense hvilke underkataloger noden får lov å committe til, særlig i et monorepo.