Docker sbx gir hver kodeagent sin egen microVM, gratis også kommersielt

Docker har skilt sandkassene ut fra Docker Desktop og lagt dem i et eget kommandolinjeverktøy kalt sbx, ifølge Dockers egen dokumentasjon. Versjon 0.38.0 kom 6. august 2026, og verktøyet installeres med brew, winget eller apt uten at Docker Desktop trenger å ligge på maskinen. Ut av boksen støttes Claude Code, Gemini CLI, Copilot CLI, Codex, Kiro og OpenCode.

Poenget er tillatelsesdialogene. Agentene spør før hvert verktøykall, og alternativet har vært å starte dem med bypass-flagget der agenten kan slette hjemmekatalogen din uten å spørre. Docker plasserer i stedet hele agenten i en microVM med egen kjerne, ikke i en container som deler vertens kjerne. Inne i sandkassen kjører en egen Docker-motor, så agenten kan bygge og kjøre containere uten at du monterer vertens docker-socket inn til den.

Nettverket er der designet blir interessant. En proxy på vertssiden fanger opp trafikken ut av sandkassen, blokkerer tilgang til vertens egen localhost og setter inn autentiseringshoder på utsiden, slik at agenten aldri ser tokenene dine. Bruker du Claude Code med Max-, Team- eller Enterprise-abonnement, logger du inn inne i sandkassen mens sesjonstokenet blir liggende igjen på verten.

«Docker Sandboxes lar agenter få autonomien til å gjøre langvarige oppgaver uten at sikkerheten ryker» — Ben Navetta, engineering lead i Warp

Selve CLI-et koster ingenting, også til kommersielt arbeid. Docker tar bare betalt for organisasjonsstyring, der en administrator kan låse nettverks-, filsystem- og MCP-regler på tvers av hele teamets maskiner. Den gamle Docker Desktop-varianten hadde et fast tak på 4 GB minne som ikke kunne endres, og det gjorde den ubrukelig på store prosjekter. I sbx styrer du minnet selv, og standarden er halvparten av vertens.

«Ytelsestapet ved å kjøre i en sandkasse kan være lammende, selv for enkle prosjekter» — Andrew Lock, utvikler og blogger

Lock, som har kjørt sbx på Windows 11, kaller ytelsen en propp i mange tilfeller og fikk heller ikke signering av git-commits til å virke gjennom sandkassen. Løsningen hans ble å la agenten lage usignerte commits og rebase dem på verten etterpå. Systemkravene er også håndfaste: macOS Sonoma på Apple-silisium, Windows 11 med Hypervisor Platform slått på, eller Ubuntu 24.04 med KVM aktivert og brukeren din lagt i kvm-gruppen.

Hva bør du gjøre?

1. Installer sbx og kjør ett kjent prosjekt gjennom det før du flytter reelt arbeid inn. Ytelsen varierer nok mellom maskiner til at du bør måle den på din egen.
2. Legg sandkassekatalogen i den globale gitignore-fila før første kjøring, ellers havner sandkassens tilstand i repoet ditt.
3. Sjekk at KVM faktisk er tilgjengelig hvis du kjører Linux inne i en virtuell maskin. Uten nøstet virtualisering starter ikke sbx i det hele tatt.