Cursor lanserte 29. april offentlig beta for @cursor/sdk, en TypeScript-pakke som pakker inn samme runtime, verktøykjede og modeller som ligger bak desktop-editoren, CLI-en og webappen. Composer-modellen, kontekst-motoren og hele MCP-flaten er nå adresserbar fra en Node-prosess. Dokumentasjonen ligger på cursor.com/docs/sdk/typescript.
Det praktiske grepet er local-feltet i Agent.create(). Sender du local: { cwd: process.cwd() } opererer agenten mot ditt eget filsystem. Bytter du til cloud: { ... } provisjonerer Cursor en sandboxet VM med kodebase-indeksering og semantisk søk på serversiden, og samme agent.send()-kontrakt fungerer uendret. Det betyr at CI-skript som må holde resultater lokalt kan bli, mens hostede agenter som kjører utrustet prompt-kode mot ferske kloner kan flyttes til sky-runtimet uten å skrive om logikken.
SDK-en eksponerer subagenter (delegering uten å forurense forelder-konteksten), hooks (før og etter verktøykall — bruk dem til å nekte farlige filskrivinger eller logge shell-kommandoer), og MCP-servere over stdio eller http. Feilene er typede: AuthenticationError, RateLimitError, ConfigurationError. Slutt på string-parsing.
«Same Composer model, same context engine, same tool surface, addressable from a Node process.» (Start Debugging)
Hva bør du gjøre?
- Test lokalt først:
npm install @cursor/sdk, settCURSOR_API_KEY, og kjør et minimal-eksempel motprocess.cwd()for å se kostnaden i tokens. - Sett hooks på destruktive verktøy: bruk
before-hook til å nekterm -rf, migrasjons-kommandoer eller skriv-tilgang til prod-stier før du gir agenten cloud-VM med dine credentials. - Følg med på VM-livssyklus: SDK-en auto-kansellerer ikke idle-agenter i skyen. Langkjørende kjøringer kan stable opp reelle penger. Sett tidsgrenser i egen kode.