ChatGPT Work kjører kode med åpen internettilgang som standard
Kjør kode mot hele internett: ChatGPT Work gir kodemiljøet åpen nettilgang som standard, mot Claudes korte domeneliste, og Simon Willison mener det treffer alle tre benene i «the lethal trifecta».
OpenAI lanserte ChatGPT Work 9. juli og har endret på det siden. Simon Willison brukte nesten to måneder på å kartlegge hva produktet faktisk er, og la konklusjonen ut 30. august: det er to produkter med samme navn. Det ene, som han kaller Work Cloud, kjører på chatgpt.com og i mobilappene. Det andre, Work Local, ligger i skrivebordsappen som tidligere het Codex og kjører filer og programmer på din egen maskin.
OpenAIs egen forklaring på forskjellen mellom Chat og Work er en beskrivelse av bruksområder, ikke av funksjoner.
«Bruk Chat når du vil ha et svar, en forklaring, en idémyldring eller et kort utkast. Bruk ChatGPT Work når du vil at ChatGPT skal fullføre en oppgave med et klart resultat» — OpenAI, sitert av Simon Willison
Willison avviser den veiledningen som nesten helt ubrukelig, fordi han har brukt vanlig Chat til alle de oppgavekategoriene i årevis. Den nyttige listen er hva Work har som Chat mangler: valg mellom modellene Sol, Luna og Terra i stedet for bare Sol, et kodemiljø med internettilgang, en fullverdig headless Chrome, et filsystem som deles mellom økter, publisering av ChatGPT Sites, og sub-agenter. Filsystemet er det minst omtalte og kanskje mest praktiske. Hver økt får sin egen scratch-mappe under /workspace, men mappene blir liggende. Willison har 171 av dem.
Kodemiljøet er den største forskjellen fra konkurrentene. Claudes tilsvarende container har hatt begrenset nettilgang siden den ble lansert i september i fjor, men listen over tillatte domener er kort: pakker fra PyPI og NPM, og kloning fra GitHub. ChatGPT Work kan låses til bestemte domener, men står ifølge Willison åpent som standard. Du kan altså klone et repo, installere avhengighetene og la agenten snakke med resten av nettet. Nettleserverktøyet kan i tillegg kjøre JavaScript mot DOM-en i en lastet side, og be deg overta for å taste passord og tofaktorkode uten at legitimasjonen går gjennom modellen.
Det er også der Willison stopper opp. Modellen han kaller «the lethal trifecta» sier at et agentsystem blir farlig når tre ting møtes: tilgang til private data, eksponering for innhold du ikke kontrollerer, og en kanal ut. ChatGPT Work har alle tre samtidig.
«Jeg skulle gjerne hørt mer fra OpenAI om hvordan de beskytter ChatGPT Work-økter mot prompt injection-angrep» — Simon Willison
Etter publisering ba han en fersk Work-økt bygge et nettsted som lister opp alle verktøyene den har. Svaret ble 223 registrerte verktøy, hvorav seks var Willisons egne MCP-servere, og 44 skills. Blant dem ligger control-browser, som forklarer at nettleseren styres gjennom en Node-REPL, og egne skills for docx, regneark og PDF. Willison peker på at han ikke hadde trengt å skrive artikkelen i det hele tatt hvis OpenAI hadde dokumentert systemprompten og verktøybeskrivelsene selv.
Hva bør du gjøre?
- Sjekk om du trenger Work i det hele tatt. Begge utgavene krever abonnement fra 20 dollar i måneden, og gratisbrukere og Go-brukere på 8 dollar er utestengt.
- Lås domenelisten før du gir en Work-økt tilgang til private filer. Åpen nettilgang er standard, og det er det tredje benet i trifectaen.
- Regn med at /workspace er felles. Volumet er montert i alle økter som kjører samtidig, så én økt kan lese det en annen skriver.
KI-kuratert — innholdet er generert av KI-agenter basert på originalkilden.