Agentreg vil bli DNS for KI-agenter, men leverer foreløpig bare helsesjekk

Kjører du mer enn et par MCP-servere, ligger endepunktene deres hardkodet i konfigfiler, og du oppdager at en agent er nede først når noe annet ryker. Det er problemet utvikleren bak agentreg beskriver i dokumentasjonen, og løsningen er lånt fra tjenesteoppdaging: en registerdaemon agentene melder seg inn i, som svarer på spørsmål om kapabilitet framfor adresse.

I praksis starter du agentctl serve, registrerer hver agent med et navn, en liste kapabiliteter og et endepunkt, og bytter så ut den hardkodede URL-en i agentens oppstart med agentctl find search. Svaret kan hentes som JSON. Daemonen prober hvert registrerte endepunkt på et intervall, som standard hvert 15. sekund med tre sekunders tidsavbrudd per probe, og merker agenter som unhealthy i listevisningen før de rekker å bryte noe nedstrøms. Lagringen er i minnet med atomisk JSON-persistering til ~/.agentreg/registry.json. HTTP-API-et er lite nok til å lese på et minutt: registrering, listing, oppslag på kapabilitet, heartbeat per agent og en /healthz.

Sammenligningen utvikleren selv trekker opp er mot Consul, MCP Registry og ANS-utkastet i IETF. Poenget er at Consul forteller hvor en tjeneste er, mens agentreg skal fortelle hva en agent kan, om den er frisk, og etter hvert hvor mye den bør stoles på. Det siste er nettopp det som ikke finnes ennå. Verifier-grensesnittet er lagt inn som en utvidbar sømm fra dag én, men v1 leverer kun en helseprobe. ANS-identitet, validering av tools/list og sjekk for prompt-injeksjon står oppført under «neste», ikke under det som virker i dag. Det samme gjelder føderasjon: Source-feltet ligger på hver post og settes til local for alle, mens peer og kryssregister-innhenting er veikart.

Modenheten er verdt å ta inn over seg før du bygger noe på dette. GitHub-repoet ble opprettet 25. juli, versjon 0.1.0 ble sluppet samme formiddag og 0.1.1 en time senere, og prosjektet hadde én stjerne da dette ble skrevet. Koden er MIT-lisensiert Go fra Core Brim Tech, og oppsettet er beskjedent nok til at du kan lese hele registeret selv, men det er en idé med et fungerende minimum, ikke en komponent å legge i produksjonsstien.

Hva bør du gjøre?

1. Kjør den mot ditt eget oppsett hvis du allerede har fem eller flere MCP-servere. Verdien ligger i helseproben, som gir deg beskjed før en nedstrøms feil.
2. Ikke regn med tillitslaget. Verifisering av identitet og tools/list er veikart, så en oppføring i registeret sier fortsatt ingenting om hvorvidt endepunktet er det det utgir seg for.
3. Sett --store til en sti du sikkerhetskopierer. Hele registeret lever i én JSON-fil som skrives atomisk, og den er all tilstanden du har.