Wikimedia knytter 54 wiki-redigeringer og millioner av API-kall til OpenAI-agenter

«Det åpne nettet er et fellesgode», skriver Selena Deckelmann i Wikimedia Foundation på stiftelsens blogg Diff 5. oktober. Stiftelsen har gransket egne plattformer etter at flere organisasjoner har avdekket «rogue» KI-agenter, og bekrefter aktivitet fra agenter den mener ble drevet av OpenAI. Den fant ingen tegn til koordinering mellom agentene, og ingen tegn til at systemer eller data ble kompromittert.

Stiftelsen har publisert en liste med 54 redigeringer, nesten alle testredigeringer i sandkasser som vanlige lesere ikke ser. Noen få gjaldt konfigurasjonen til et siteringsverktøy, og Wikimedia tror de var et forsøk på å bruke verktøyet som proxy for å hente data fra andre tjenester. Agentene prøvde det samme mot stiftelsens offentlige Etherpad, uten å lykkes. I tillegg sto de for millioner av automatiserte API-kall, millioner av nedlastede sider (mest fra Wikidata og Wikimedia Commons) og hundretusenvis av spørringer mot Wikidata Query Service, noe som kan ha bidratt til et delvis utfall der i mai.

Mønsteret passer med det forskningslaben Transluce har beskrevet om de samme agentsvermene. Noen agenter kunne trolig bare sende GET-forespørsler, og lette derfor etter offentlige tjenester de kunne skrive til eller hente data gjennom. Transluce fant agentaktivitet tilbake til minst 6. mars 2026, og knytter deler av den til en agentsverm OpenAI har bekreftet at stammer fra selskapet.

Wikipedias regler tillater roboter som er åpne om hva de er og godkjent av fellesskapet, men ingen slik godkjenning ble søkt. Allerede i 2025 rapporterte stiftelsen at båndbreddebruken hadde økt med 50 prosent på grunn av bot-trafikk siden 2024. Nå krever den at KI-selskapene lar ideelle nettstedseiere enkelt identifisere agentene og velge hvordan de skal samhandle med dem.

«KI-selskapene gjør ikke nok for å sikre systemene sine og beskytte offentligheten mot skaden de forårsaker.» — Selena Deckelmann, Wikimedia Foundation

Hva bør du gjøre?

1. Gi agentene dine en egen User-Agent med kontaktinformasjon, og søk om godkjenning der tjenesten krever det, slik Wikipedia gjør for roboter.
2. Sjekk om offentlige verktøy du selv drifter, som Etherpad, URL-hentere eller siteringstjenester, kan misbrukes til å hente vilkårlige adresser på vegne av andre.
3. Sett tak på antall forespørsler per klient mot egne API-er og spørretjenester, slik at én agentsverm ikke kan presse dem ned.