Vannmerket fester seg i kodekommentarer, ikke i selve koden

Prosa gir Claude hundrevis av likeverdige ordvalg. Fungerende kode gir nesten ingen. Den forskjellen er hele forklaringen Anthropic bruker i et blogginnlegg fredag, omtalt av TechCrunch, på hvorfor tekstvannmerket blir svakt i kodeoutput: modellen må produsere kode som virker, og har dermed ikke friheten til å velge mellom flere like gyldige alternativer.

Unntaket ligger i kommentarene. Der finnes det vilkårlige valg mellom ord og termer, og der kan merket feste seg.

«Men per definisjon vil det ha en neglisjerbar effekt på selve koden som produseres.» — Anthropic, i blogginnlegget om vannmerking

Anthropic bekrefter samtidig hvilken metode som ligger under: SynthID-Text, tilnærmingen Google DeepMind beskrev i 2024. Selskapet planlegger et eget API for å oppdage merket. Anthropic understreker at dette er noe annet enn KI-deteksjon av typen Pangram selger, som leter etter stiltrekk i skrivemåten i stedet for et signal lagt inn med nøkkel. Mekanismen er at Claude, i valg med lav innsats, legger et mønster i svarene som leseren ikke merker, men som lar seg lese av den som har nøkkelen.

På redigering er svaret gradert. En lett redigering fjerner sannsynligvis ikke merket helt, mens en fullstendig gjenskriving der hvert ord byttes ut, gjør det. Anthropic bemerker tørt at teksten da knapt kan kalles KI-generert lenger. Har Claude bare korrekturlest, avhenger det av lengden og hvor tungt Claude har gått inn: er nær sagt alle ordene dine egne, er det lite for merket å feste seg i.

Dette blir ikke et Anthropic-særtrekk. Andre store modellutviklere har signert den samme praksiskodeksen under EUs KI-forordning og skal innføre egne vannmerker. For deg som leverer arbeid videre til kunder betyr det at kildekoden i praksis er ren, mens dokumentasjon, kommentarer og alt annet Claude skriver som prosa følger de vanlige reglene.