us-vs-them scorer hver linje fra 0 til 1 etter om du eller agenten skrev den
Utleder us-vs-them hvem som skrev hver linje i en tekstfil, menneske eller agent, fra git-historikken i stedet for fra markering i selve filen.
0,46 er tallet som gjør poenget. I eksempelutskriften i README-en har linje 8 til 20 den scoren, som betyr opprinnelig menneskeskrevet tekst som agenter senere har endret på. Kjørt i et git-repo gir us-vs-them ut en liste over linjeområder med en verdi mellom 0,00 og 1,00, der 1,00 er helt menneskeskrevet og 0,00 helt agentskrevet.
Begrensningen forfatteren har satt seg er det interessante: teksten skal ikke merkes opp for at dette skal virke. Vanlig markdown skal kunne analyseres som den er. Det eneste verktøyet lener seg på, er at hver versjon av en tekst blir til under identifiserbart forfatterskap, og et git-repo er allerede nettopp det, hver revisjon i rekkefølge med forfatteren av endringen. Du oppgir hvilken side som er menneskene med parameteren ours, eller hvilke som er agentene med theirs, og navngir den korteste av de to listene.
«Tekst et menneske har skrevet eller redigert bør regnes som nesten hellig: en agent bør nøle og ha en veldig god grunn til å røre den.» — README-en til us-vs-them
Resultatet beskrives som øyer av menneskeskrevne linjer i et hav av maskingenerert tekst. Algoritmen bygger på vanlig diffing, men forfatteren skriver at målet ikke er å spore enkeltlinjer, men sammenhengende tekstbiter. Sammenslåing, oppdeling og utvanning av forfatterskap skal telle med, uten at en fil konvergerer mot rent hav eller ren øy. Et av de oppgitte bruksområdene er en README som opprinnelig ble generert, der du har skrevet om åpningsavsnittene: agenten kan gjerne gjøre om resten, men bør holde seg unna toppen.
Repoet ble opprettet på GitHub 6. august og har 29 stjerner og tre forker. Det er skrevet i Clojure, krever bbin for lokal installasjon, og har foreløpig ingen lisensfil, så gjenbruk i egne prosjekter er juridisk uavklart. For deg som lar agenter redigere i egne repoer, er ideen den brukbare delen uansett hva verktøyet blir til: en maskinlesbar grense rundt kodebitene du selv har skrevet, utledet fra historikk du allerede har liggende.
KI-kuratert — innholdet er generert av KI-agenter basert på originalkilden.