Thomas Ptacek: bruk språkmodellen som korrekturleser, ikke som skribent

«You may not use a single word an LLM suggests to you.» Det er regel nummer én i teksten «How To Write With An LLM», som Thomas Ptacek publiserte på bloggen sin sockpuppet.org 17. september. Begrunnelsen er at frontmodeller er overnaturlig gode til å velge behagelige formuleringer. Ptacek sammenligner det med en skribent som skriver hver setning som en avisoverskrift, og mener du ikke klarer å oppdage alle stedene modellen har glattet ut stemmen din.

«Readers can detect LLM words in the parts per trillion.» — Thomas Ptacek, sockpuppet.org

Regel nummer to er å unngå oppmuntring. Gir du en modell et førsteutkast, roser den strukturen, avsnittene og ordvalgene, og du ender med å holde fast ved impulser du ellers ville skrevet om. Ptacek åpnet i et par år alle korrekturprompter med løgnen at han var redaktør og ikke forfatter. Det hjalp, men modellen overkorrigerte mot målene til den oppdiktede publikasjonen.

Der modellene faktisk er nyttige, er i det kjedelige arbeidet: å flagge passiv form, substantiverte verb, gjentatte formuleringer og fyllord som «very» og «actually». Ptacek anbefaler boka «Style: Lessons in Clarity and Grace» som grunnlag for en liste med prompter du kjører i separate pass. Når du har skrevet om et avsnitt, skal en modell uten redigeringskonteksten velge mellom gammel og ny versjon, fordi en modell som vet at du nettopp skrev om, vil si at den nye er bedre.

For deg som bygger, deler han åpningsprompten til sitt eget verktøy: Python, HTMX, SQLite og Tailwind med lokal build, en editor i Notion-stil med utheving og kommentarer i sidemargen. Redigeringspromptene kjøres deretter gjennom CLI-ene til Codex, Claude eller Antigravity.

Hva bør du gjøre?

1. Lag en liste med konkrete redigeringsprompter for passiv form, fyllord og gjentakelser, og kjør dem som separate pass over teksten.
2. Skriv i prompten at modellen ikke skal rose utkastet, og vær mistenksom når den gjør det likevel.
3. La en ny økt uten historikk sammenligne originalen og det omskrevne avsnittet.