OtoDock kjører Claude Code og Codex som agenter på din egen server

De fleste agent-plattformer orkestrerer agenter som kjører et annet sted. OtoDock kjører dem selv. Hver agent er en vedvarende Claude Code- eller Codex-prosess på din egen Linux-server, i sin egen kjernesandkasse med eget mount- og prosessnavnerom, og den bruker abonnementet du allerede betaler for hos Anthropic eller OpenAI. Lokale modeller på egen maskinvare fungerer også, og du velger motor per agent eller bytter den per samtale.

En agent i OtoDock er satt sammen av seks deler du kan redigere hver for seg: persona, minne, arbeidsmappe, kunnskapsdokumenter, ferdigheter og verktøy. Plattformen er flerbruker fra bunnen, med fire modi som avgjør om arbeidsmappen er privat per person, delt for teamet eller begge deler. Tre plattformroller og tre roller per agent styrer hvem som kan opprette, redigere og bare lese. Agentene kjører etter tidsplan, på webhook eller én gang på et tidspunkt du velger, og hver kjøring er en full samtale du kan åpne, lese og fortsette.

«OtoDock startet med Claude Code. Jeg ville bruke det utenfor terminalen og koble det til tjenestene mine, så jeg bygde plattformen rundt den ideen» — Dimitris Mourtzis, utvikleren bak OtoDock

Sikkerhetsmodellen tar utgangspunkt i at agentene ikke kan stoles på. Nettverksisolasjon er alltid på, og private IP-områder, ditt eget LAN og skyens metadata-endepunkter er utilgjengelige med mindre en administrator gir en enkelt MCP-tjeneste avgrenset tilgang. Legitimasjon er kryptert i ro og injiseres kun per sesjon, slik at agentene kan bruke nøklene uten å se dem. SSO, tofaktor og kostnadsbudsjett per bruker er med fra første installasjon.

Da prosjektet ble lagt ut på Hacker News 9. september, gikk diskusjonen raskt til hva som skiller det fra plattformer som gjør noe av det samme.

«Dette ligner mye på Cloudflare OS. Er det en rimelig sammenligning?» — bluehatbrit, i Show HN-tråden

I samme tråd trakk kommentatoren cschneid fram Paperclip, beskrevet som et «selskap» med et organisasjonskart av agenter. Utvikleren svarte på begge: sammenligningene er rimelige, men Paperclip lener seg på andre kjøretider for å faktisk kjøre agentene, mens OtoDock kjører dem inne i seg selv. Om Cloudflare OS kom det et uttrykkelig forbehold: utvikleren kjenner tjenesten bare fra Cloudflares eget blogginnlegg, og kan ikke sammenligne ordentlig ennå. Du kan i tillegg pare en maskin du eier, med macOS, Linux eller Windows, gjennom en énlinjes installasjon. Maskinen holder én utgående forbindelse til serveren, så den trenger ingen åpne porter, og serveren overtar hvis maskinen går offline.

Lisensen er «fair source»: Functional Source License 1.1 med Apache 2.0 som fremtidig overgang, der hver versjon blir ren Apache 2.0 to år etter utgivelsen. Du kan bruke, endre og distribuere den til alt bortsett fra å konkurrere kommersielt med OtoDock. Selvhosting er gratis for opptil fem brukere, og større team lisensierer per sete uten at funksjoner låses.

Forutsetningene er nøkterne: en Linux-server med Docker og minst 4 GB RAM. Installasjonsskriptet skriver en .env med generert databasepassord, henter en versjonspinnet docker-compose.yml og starter stacken, og oppsettsveiviseren møter deg på port 8400.

Hva bør du gjøre?

1. Sjekk kostnadsmodellen før du inviterer folk: hver bruker kobler sitt eget Claude- eller ChatGPT-abonnement, så plattformen sprer forbruket i stedet for å samle det på én API-nøkkel.
2. Sett budsjett per bruker og per agent fra start. Agenter som kjører på tidsplan uten at noen ser på, er akkurat den bruken som løper fra deg.
3. Vurder nettverksisolasjonen mot ditt eget oppsett. Skal agentene nå tjenester på ditt LAN, må du gi tilgang eksplisitt per agent, og det er en beslutning du bør ta bevisst framfor å skru av isolasjonen.