Matt Pocock gir agenten den taktiske kodingen og tar det strategiske nivået selv

Taktisk programmering på den ene siden, strategisk på den andre. Skillet er hentet fra John Ousterhout, og det er slik Matt Pocock fordeler arbeidet med KI-agenter: agentene er gode nok på det taktiske, så ingeniørene bør bruke tiden på det strategiske nivået. Pocock står bak den mye brukte «grill-me»-skillen og kurset Total TypeScript, som har omsatt for over 2,5 millioner dollar, og er gjest i siste episode av The Pragmatic Engineer.

Grill-me er kort og enkel: den instruerer agenten om å intervjue brukeren nådeløst. Ideen kom fra Thariq Shihipar i Anthropic, som delte erfaringen med å la en agent utspørre brukeren om et tema. «Wayfinder» bruker Pocock til å planlegge og korrigere kurs underveis, og han deler øktene i dagskift og nattskift for å holde agenten i det han kaller den smarte sonen.

Et konkret triks han beskriver er «ledende ord». Agenter bygger programvare lag for lag, og det gir feil i skjøtene mellom lagene. Etter å ha lest «The Pragmatic Programmer» ba Pocock agenten bruke «tracer bullets», altså implementere én gjennomgående sti først. Koden ble bedre, og siden har han lest klassiske programvarebøker for å finne flere slike ord.

Modellen han jobber etter: agenten er en kollega som våkner uten hukommelse hver morgen, som i Memento.

«Et menneske kan jobbe seg rundt en dårlig kodebase og bygger opp en hukommelse om den, men det kan ikke en agent. Den starter på nytt hver eneste økt. Så du må optimalisere kodebasen for den agenten.» — Matt Pocock

Selv flytter Pocock kodeøktene til skyagenter, som kjører videre når laptopen lukkes.

Hva bør du gjøre?

1. Skriv en grill-me-skill for ditt eget oppsett, og la agenten intervjue deg før den koder.
2. Test «tracer bullet» som instruksjon neste gang agenten skal bygge noe nytt, og se om feilene mellom lagene forsvinner.
3. Les gjennom kodebasen din som en agent uten hukommelse ville gjort. Navn, struktur og dokumentasjon er alt den har.