Laurie Voss spår at utviklerjobben krymper til produktarbeid innen ti år

Pull requests fra Claude Code ble merget i 84 prosent av tilfellene, mot 91 prosent for mennesker. Laurie Voss bruker den studien av 567 pull requests i 157 open source-prosjekter som ett av flere datapunkter i essayet «We are all Product Engineers now». Poenget hans er at kostnaden ved å skrive kode allerede har kollapset, og at vurdering, feilretting og drift er neste.

Voss bygger på to antakelser han selv kaller dristige: at agenter vil ta hele utviklingslivsløpet, og at etterspørselen etter programvare ikke har noe tak. Juniorleddet er allerede rammet. Han viser til at Stanford-forskerne nå måler sysselsettingen for 22–25-åringer i KI-eksponerte yrker til 19 prosent under forventet nivå, opp fra 15 prosent året før, og til SignalFires tall om 65 prosent færre nyansettelser på inngangsnivå i store tech-selskaper siden 2019.

«Det som gjenstår av å lage programvare, er å finne ut hva folk faktisk vil ha, definere det presist og gjøre det behagelig å bruke.» — Laurie Voss

Den kostnaden overføres ikke mellom produkter, skriver Voss: to bakerier har ikke samme problem, og bare kunden vet hva «godt» betyr for akkurat dem. Rollen ser han allerede i stillingsannonsene. «Forward deployed engineer», et begrep Palantir fant på, har nå nesten tusen utlysninger hos 462 selskaper, med en gjennomsnittlig totalkompensasjon rundt 240 000 dollar.

Samtidig trener nesten ingen folk til jobben. Googles APM-program tar rundt 50 av omtrent 12 000 søkere i året, og veien fra junior til senior gikk nettopp gjennom kodeskrivingen agentene nå overtar. Voss innrømmer selv feilkilden: de som spår automatisering, ender gjerne med å konkludere at akkurat deres egen jobb er trygg.

For deg som bygger med agenter flytter flaskehalsen seg fra å skrive koden til å beskrive problemet presist nok til at riktig ting blir bygget.