Hister lar KI-assistenten søke i sidene du har besøkt, via MCP fra egen server

Du husker at du leste noe om akkurat dette problemet for to uker siden, men verken nettleserhistorikken eller Google finner det igjen, fordi du husker en formulering fra brødteksten og ikke tittelen. Hister angriper nettopp det gapet. Prosjektet er en privat søkemotor som indekserer hele innholdet i sidene du besøker og filene du beholder, ikke bare titler og URL-er, og gjør det søkbart fra nettleseren, terminalen og en KI-assistent koblet til over MCP.

«Hister er en privat søkemotor for sidene du besøker og filene du beholder.» Histers README

Oppsettet er en binærfil. Du laster den ned, gjør den kjørbar, starter «hister listen», åpner 127.0.0.1:4433 og installerer utvidelsen for Firefox eller Chrome. Fra da av indekseres nye sider automatisk så lenge serveren kjører. Vil du ha med det du allerede har gjort, kan du importere nettleserhistorikk og bokmerker, indeksere lokale kataloger eller dra inn filer. Homebrew, Docker og Nix er alternative installasjonsveier, og bygger du selv trenger du Go 1.26, npm og en C-kompilator for CGO.

Spørrespråket er det du forventer av en søkemotor og ikke av et personlig verktøy: feltfiltre, fraser, jokertegn, negasjon, aliaser og prioritering av treff. Serveren støtter flere brukere med adskilte dokumenter og resultater, så den kan stå på en maskin i huset og betjene flere.

Personvernprofilen er poenget, og den har én bryter du bør kjenne. Som standard er det ingen telemetri og ingen skysynkronisering, og utvidelsen sender indeksert sideinnhold bare til Hister-serveren du selv har konfigurert, bortsett fra nedlasting av favicons. Slår du på semantisk søk, sendes derimot dokumentteksten til embeddings-endepunktet du velger. Da forlater innholdet maskinen din, og valget av endepunkt avgjør hvem som ser hva. Lisensen er AGPLv3 eller nyere.

Hva bør du gjøre?

1. Start med importen av eksisterende nettleserhistorikk. Indeksen blir først nyttig når den dekker det du allerede har lest, ikke bare det du leser fra i dag.
2. La semantisk søk stå av til du har bestemt deg for et embeddings-endepunkt du stoler på. Det er der innhold kan forlate maskinen.
3. Kobler du MCP-endepunktet til en assistent, husk at indeksen inneholder alt du har besøkt. Tenk igjennom hvilke kataloger og domener du faktisk vil at en agent skal kunne lese.