Forskere kartla 84 tilfeller der KI-tekst oversvømte offentlige tjenester

Enkelte tyske sosialdomstoler så saksmengden vokse 55 prosent i 2025 sammenlignet med året før, og tilskriver hoveddelen KI-genererte krav. Australske myndigheter har vurdert å gjeninnføre gebyr på innsynskrav etter en bølge maskinskrevne søknader. Begge tilfellene står i et arXiv-notat lagt ut 17. august av Chris Schmitz ved Hertie School, Lewis Hammond i Cooperative AI Foundation og Alan Chan i GovAI, som gir fenomenet navnet «agentic flooding».

Datasettet teller 84 tilfeller fra 11 jurisdiksjoner, alle koblet til KI-bruk av embetsverk eller anerkjente sekundærkilder. Mekanismen bak dem er påfallende lavteknologisk.

«Nesten alle tilfellene vi identifiserer deler én mekanisme: språkmodeller som genererer store mengder tekst, kombinert med mennesker som navigerer resten av prosessen manuelt» — Chris Schmitz, Lewis Hammond og Alan Chan, arXiv 2608.16603

Autonom nettlesernavigering er altså ikke synlig i materialet ennå. Forfatterne peker på to forklaringer: tekstgenerering er modnere enn agentisk nettlesing, og utvalget er skjevt fordi 58 av tilfellene (69 prosent) kom inn i datasettet nettopp fordi noen la merke til et unormalt innsendingsmønster. Fyller en agent ut et kort, strukturert skjema, ser resultatet ut som alle andre skjemaer.

For deg som bygger er metoden minst like interessant som funnet. Pipelinen kjørte Gemini 3.1 Pro Preview på oppdagelse og kontroll, Gemini 3.1 Flash Lite på iterasjon, temperatur 0 og tvungne JSON-svar i samtlige kall. Kilde-URLer ble aldri generert av modellen, men hentet deterministisk ut av grounding-metadataene i API-svaret, slik at hver referanse peker på en side som faktisk finnes. Hele datasettet kostet rundt 200 dollar i tokens, og både prompts og orkestreringskode ligger åpent på GitHub.

Anbefalingene til myndighetene er mer prosaiske: kartlegg hvilke tjenester som er sårbare, koble digital ID til de mest utsatte, og avklar hva slags mottiltak som faktisk er lovlige. Over 100 jurisdiksjoner har allerede digital ID-infrastruktur, men modenheten spriker kraftig. Alternativet er friksjon i form av gebyrer og oppmøtekrav, som virker raskt, men som rammer nettopp dem som trenger tjenestene mest.