Forskere er splittet om Anthropics fem biologisaker: varsel eller grunnforskning

Der Andrew Weber i Council on Strategic Risks overfor The New York Times beskriver «skremmende eksempler på statsstøttede biovåpenutviklere», ser virolog Kristian Andersen ved Scripps Research «bare helt vanlig grunnforskning». De omtaler de samme fem case-studiene i Anthropics trusselrapport, som selskapet ga ut 10. september 2026, skriver Science.

Tre av sakene handler om virusmodifisering. Ifølge rapporten brukte forskere Claude i mai til en søknad om midler til å finne mutasjoner som gjør chikungunya-viruset mer smittsomt og bedre til å unngå immunforsvaret, og arbeidet ble gjort ved et institutt tilknyttet et militært laboratorium. En annen gruppe planla eksperimenter der høypatogen fugleinfluensa tilpasses pattedyr, en tredje skrev en søknad om å finne mutasjoner i et orthopoxvirus, familien som omfatter apekopper og kopper. Den fjerde saken er et atlas over giftstoffer fra dyregift til legemiddelutvikling, den femte forskere som redesignet toksiner og holdt navnene vage i fremdriftsrapportene. Anthropic skriver at de involverte er arbeidende forskere, og at selskapet ikke hevder at de hadde skadehensikt.

Grunnen til at Anthropic slo alarm, er skjulingen: i alle fem tilfellene brukte forskerne mellomservere, VPN eller forkledde kontoer for å se ut som om de brukte Claude fra USA eller andre land der tjenesten ikke er sperret. Rapporten sier ikke hvor forskerne satt, men Claude er utilgjengelig i et halvt dusin land som regnes som USAs motstandere, blant dem Kina. Ifølge Anthropics rapport rutet én plattform prompter Claude nektet å svare på videre til en mer permissiv modell fra en konkurrent.

Andersen mener mutasjonene det er snakk om allerede finnes i naturen, og at virologer rutinemessig setter dem inn i et svekket virus eller et pseudovirus som ikke kan formere seg. Arbeidet skjer i laboratorier med høy innesluttingsgrad.

«Det høres skummelt ut, men i virkeligheten er det bare grunnleggende biologisk forskning som kan gjøres helt trygt» — Kristian Andersen, virolog ved Scripps Research

Gregory Koblentz, biosikkerhetsekspert ved George Mason University, legger til at alle patogenene i rapporten er endemiske folkehelsetrusler som det ikke er mistenkelig å forske på. Omveiene rundt sperrene «ligner det ungdommer gjør for å komme rundt foreldrekontrollen på telefonen», sier han til Science. At forskning skjer ved statlige institusjoner eller laboratorier med militære bånd, plager ham heller ikke: det amerikanske forsvaret finansierer selv forskning på infeksjonssykdommer som truer egne soldater.

Flere biosikkerhetsforskere legger seg i midten. Filippa Lentzos ved King's College London sier hun motsetter seg begge ytterpunkter i tolkningen, og Gigi Gronvall ved Johns Hopkins mener flere av reaksjonene på nettet har vært overopphetede. Begge mener likevel at rapporten viser noe nytt.

«Dette begynner å gi oss innsyn i hva utviklerne faktisk møter ute i den virkelige verden» — Filippa Lentzos, biosikkerhetsekspert ved King's College London

Uenigheten om hva som skal reguleres, går rett gjennom feltet. Lentzos og Koblentz vil ha statlige regler med grenser for hvem som får tilgang til modellene til biologisk forskning, mens Gronvall heller vil at selskapene fortsetter å dele saker og forbedre sikringsmekanismene. Andersen og biosikkerhetsekspert David Gillum ved Arizona State University frykter at opprydningen rammer legitim forskning. Andersen forteller at Claude alt i dag blokkerer ham når han ber om å sammenligne genomene til to ebolastammer.

For deg som bygger på frontier-modeller er det den mekanismen som betyr noe: klassifikatoren som skal stanse misbruk, avgjør i praksis også hvilken legitim biologi du får hjelp til, og terskelen er satt inne i selskapet uten at noen utenfor ser den.