CRISPR-forsker om Claudes enzymfunn: Metoden er gammel, og det vanskelige gjenstår

«Å finne en merkelig klynge av gener og repeterte sekvenser er ofte den enkle delen», skriver Lucas Harrington på X. Han tok doktorgraden hos nobelprisvinner Jennifer Doudna og var med å grunnlegge Mammoth Biosciences, som selv leter etter CRISPR-systemer i genomdata. Ifølge Harrington har forskere funnet revers transkriptaser knyttet til CRISPR-arrayer siden 2008, og letingen i genomnabolag har vært brukt i tiår med modne verktøy og publiserte pipelines. Systemer i bakteriofager er heller ikke nytt, påpeker han, og viser til CasPhi fra 2020.

Anthropic beskriver funnet som et av de første fra selskapets nye biologilab i Bay Area. Rundt 950 Claude-agenter brukte 21 timer og 210 millioner tokens på over 200 000 revers transkriptaser, plukket ut 3 500 kandidatsystemer og snevret dem inn til 20 rapporter. Systemet, kalt ART, består av en revers transkriptase, et partnergen og en lang rekke jevnt fordelte DNA-repeterte sekvenser. De første forsøkene viser at arrayen uttrykkes som korte RNA-er, men funksjonen er ukjent. CRISPR-pioneren Feng Zhang ved MIT og Broad Institute kalte funnet «genuinely intriguing» etter å ha lest preprinten.

«Anthropic vet ennå ikke hva dette gjør.» — Lucas Harrington på X

Harrington peker på at Anthropic ikke har vist hva RNA-ene gjør, eller om systemet har de programmerbare egenskapene som gjør CRISPR-sammenligningen rimelig. Han skriver at han heier på at KI-labene går inn i biologi, men at tidlige og inkrementelle funn ikke bør rammes inn som store oppdagelser.

For deg som bygger agentsystemer er arbeidsflyten det mest interessante. Claude leser litteraturen, reproduserer kjente resultater fra offentlige data for å sjekke metoden, skriver en kort rapport per kandidat og vurderer bevisene kritisk før mennesker ser dem. De fleste kandidatene lukes ut i det steget. Teamet bruker Claude Code og Claude Science, noen ganger med eget oppsett som koordinerer mange parallelle sesjoner, og studerer hvilke hypoteser forskerne velger å teste for å lære agentene samme skjønn. Skala og siling er det agentene leverte her, mens det å forstå hva et funn gjør, fortsatt skjer i laben.