Codex Micro-klone for 35 dollar ble rutet ferdig av en autonom agent

353 forbindelser skulle rutes på et to-lags kretskort. Quilter, en kommersiell KI-tjeneste for kretskortdesign, kom til 19 uroutede. Det beste løpet med KiCad og FreeRouting kom til 18. Begge landet rundt 95 prosent, og der stoppet de. Iluvatar Labs beskriver i en gjennomgang av prosjektet hvordan de i stedet ba sin egen agent Marvin behandle rutingen som et forskningsproblem, og endte med null uroutede forbindelser og null brudd på designreglene.

Bakgrunnen er at OpenAIs Codex Micro, en programmerbar makropad som gir kodeagenter fysiske taster og statuslys, er priset til 230 dollar og ble utsolgt umiddelbart. Iluvatar Labs ville ha en åpen variant med standard brytere og firmware som virker mot flere kodeagenter. Resultatet heter AgentPad13: 13 hurtigbyttbare taster, rotasjonsenkoder, analog styrespak, kapasitiv berøring, RGB per tast og QMK/Vial-firmware.

Quilters resultat så nærmere ferdig ut enn det var. Tjenesten rutet 5-voltsforsyningen på rundt 0,153 millimeter der kravet var 0,5, la kobber for tett på monteringshull og leverte tilbake et USB-par som ikke lenger hang meningsfullt sammen. Iluvatar Labs sitt poeng er at et lavere antall uroutede forbindelser godt kan beskrive et dårligere kort, og at ruting blir vanskeligere jo nærmere ferdig den kommer, fordi de siste banene har færrest mulige veier igjen.

Det agenten faktisk lærte er den delen du kan bruke selv. Rekkefølgen betydde mye: strøm måtte rutes tidlig og holdes bred, slik at vanlige signaler ikke spiste plassen den trengte, og kritiske forbindelser som USB og flash-bussen fikk reserverte korridorer i stedet for å bli overlatt til en generell ruter til slutt. En hypotese om at strøm burde gå langs kanten av kortet ble forkastet etter at agenten målte layouten i ferdige åpne tastaturprosjekter, som gjennomgående brukte brede baner rett gjennom midten. Plasseringen viste seg like viktig, siden den opprinnelige MCU-klyngen var tettere pakket enn på sammenlignbare RP2040-kort.

Kortene er nå produsert og montert, og de virker. Én synlig feil slapp gjennom: de to nederste underglow-lysdiodene peker vekk fra kortet i stedet for innover. Det var en feilorientert fotavtrykk og ikke et rutingproblem, og er rettet i neste revisjon. Elektronikken kom inn på rundt 35 dollar per ferdig montert kort, mens en komplett enhet med kabinett, tastekapper og toppplate landet på rundt 65.

Hva bør du gjøre?

1. Mål mot hele designet, ikke mot antall gjenstående forbindelser. Et løp som kutter uroutede baner samtidig som det smalner en strømbane eller brekker USB-paret, gir et dårligere kort enn det du hadde.
2. Del rutingen i etapper og lås kobberet som fungerer før du går videre: kritiske signaler, strøm, flash, resten, og til slutt jord. Da blir hver feil et mindre og bedre avgrenset problem.
3. Regn på lagene før du starter. Iluvatar Labs holdt seg til to lag fordi fire ville løftet prisen rundt 50 prosent, og kappet kortet på 100 millimeter fordi mange fabrikker tar mer over den grensen.