Claude Science-agenter satte sammen hele himmelen i UV, og en tredjedel av kartet er anslått

Anthropic publiserte 8. oktober et kart over hele himmelen i ultrafiolett lys, satt sammen av agenter i Claude Science. Arbeidet ble ledet av astrofysikeren Brice Ménard ved Johns Hopkins University, som også forsker hos Anthropic. Omtrent en tredjedel av kartet, blant annet store deler av Melkeveiens plan, er ikke målt, men anslått. Egne kartlag merker hver piksel som målt eller anslått, med et usikkerhetsestimat.

UV-lys stoppes av ozonlaget og må måles fra verdensrommet. NASAs GALEX-oppdrag dekket rundt to tredjedeler av himmelen i omkring 38 000 observasjoner mellom 2003 og 2013, men unngikk områder med svært sterke stjerner for å beskytte detektorene. Ménard skriver at et komplett kart krever uker med kalibrering på pikselnivå, og derfor blir liggende nederst på lista. The Decoder oppsummerer prosjektet som et eksempel på at KI kan ta kjedelig dataarbeid forskere ellers aldri får gjort.

Claude koordinerte et team av agenter som fant offentlige UV-datasett på nettet, lastet dem ned og fjernet gjenskinn rundt sterke stjerner. Data fra GALEX, Swift, Sør-Koreas FIMS/SPEAR og europeiske TD-1 ble krysskalibrert og lagt på felles oppløsning og koordinatsystem. Hullene ble fylt med inpainting, kombinert med sammenhengen agentene lærte mellom UV og synlig lys, infrarødt og radio fra den målte delen av himmelen. For å teste metoden skjulte de deler av områder med kjente målinger. Etter flere runder traff anslagene innen rundt 10 prosent. Til slutt la de til UV-anslag for over 100 millioner stjerner fra ESAs Gaia.

Kartet var likevel ikke feilfritt. En kveld så Ménard svake sirkler i et av de mørkeste feltene: avtrykket av enkeltobservasjoner fra GALEX med rester av glød fra jordas atmosfære.

«Claude hadde ført opp dette som et kjent problem ved starten av prosjektet, men kartet hadde likevel passert to runder med review fra andre agenter uten at problemet ble oppdaget.» — Brice Ménard, Johns Hopkins University og Anthropic

Agentene korrigerte deretter gløden i alle 38 000 observasjonene i løpet av et par timer. Over flere dager ble det mer enn et dusin versjoner av kartet. Ménard planla neste steg i noen få meldinger, og Claude regnet selvstendig i timevis mens han jobbet med andre ting.

For deg som bygger agentsystemer er mønsteret overførbart: en orkestrator som fordeler arbeid på parallelle agenter, validering ved å skjule kjente data, og et eget lag som skiller målt fra anslått. Det svake leddet var agentenes egen kvalitetskontroll, som slapp gjennom en visuell feil et menneske så ved å bla gjennom bildene.