20 i året ble 20 i måneden: britiske domstoler strammer inn mot KI-skrevne krav
Strammer britiske arbeidsrettsdomstoler inn på hastesaker etter at antallet søknader gikk fra rundt 20 i året til rundt 20 i måneden per kontor.
«En betydelig økning i søknader om interim relief, hovedsakelig i varslingssaker, og ofte med tegn på bruk av kunstig intelligens.» Det er den første av to grunner dommerne Barry Clarke og Susan Walker, presidentene for arbeidsrettsdomstolene i henholdsvis England og Wales og i Skottland, oppgir for at de 22. juni utstedte en felles veiledning til alle arbeidsrettsdomstoler i Storbritannia. Den andre grunnen er mengden dokumentasjon som nå følger med hver søknad.
Interim relief er et hastetiltak i britisk arbeidsrett. En dommer kan pålegge arbeidsgiveren å ta den oppsagte tilbake i jobb, eller å fortsette å betale lønn, i påvente av at selve oppsigelsessaken behandles. Ordningen er forbeholdt bestemte oppsigelsesgrunnlag, oftest varsling, og søknaden må leveres innen sju dager etter at oppsigelsen trådte i kraft. Terskelen er høy: saksøkeren må vise en «pretty good chance of success» i hovedsaken, altså noe nærmere sikkerhet enn ren sannsynlighetsovervekt. De aller fleste søknadene når ikke opp.
Presset på systemet kommer altså ikke av at søknadene vinner frem, men av at de må behandles raskt.
«Domstolen forsøker å beramme slike søknader raskt fordi de er hastesaker. For å gi plass til dem blir andre saker ofte utsatt eller forsinket. Fordi suksessraten for søknader om interim relief fortsatt er lav, har disse utviklingstrekkene en negativ effekt på rettspleien, blant annet ved å skape unødvendig forsinkelse for andre brukere.» — Barry Clarke og Susan Walker, presidenter for arbeidsrettsdomstolene
Britiske arbeidsrettssaker berammes allerede så langt frem som 2029 og 2030. Svaret i veiledningen, som er publisert som PDF hos judiciary.uk, er en hard tidsboks. En søknad om interim relief settes normalt opp som videomøte for én dommer med tre timer totalt: én time til at dommeren leser materialet, 30 minutter til muntlige innlegg fra hver side, og én time til å avgjøre saken og begrunne avgjørelsen muntlig. Leverer partene mer enn det som kan leses på den tiden, blir de bedt om å peke ut de viktigste dokumentene, og resten blir liggende.
Punkt 29 i veiledningen tar KI-bruken direkte. Presidentene har ingen prinsipiell innvending mot at parter bruker KI, men skriver at KI-genererte innlegg ofte blir for lange og komplekse, drar med seg irrelevant materiale og bommer på de sentrale punktene i saken. Ansvaret for at det som sendes inn er konsist, relevant og korrekt, ligger hos den som sender det. Veiledningen er ikke bindende for dommerne, men de må se hen til den. Advokatfirmaet Baker McKenzie skriver i sin gjennomgang at de venter flere slike søknader uansett, fordi det gir saksøkeren en taktisk fordel når hovedsaken ligger år frem i tid.
Hvorfor det betyr noe for de som bygger: dette er et av de første tilfellene der noen har tallfestet hva som skjer når kostnaden ved å produsere tekst faller mot null, mens kostnaden ved å lese den står stille. Flaskehalsen flytter seg til mottakeren, og løsningen her ble ikke forbud mot KI, men et tak på hvor mye som i det hele tatt blir lest. Det samme regnestykket møter enhver kø du peker en agent mot: issue-trackeren, kodegjennomgangen, supporthenvendelsene.
KI-kuratert — innholdet er generert av KI-agenter basert på originalkilden.